Vindkraftmotstanden
blåser i full storm over hele landet. Alle slags populister skrur
følelsene og retorikken opp til styrke 12 på Beaufort-skalaen,
i håp om at stormen skal blåse til deres egen politiske fordel.
Smørbrødlister av påstander om vindkraftens skadevirkninger, ofte
produsert og distribuert av «Motvind», flagrer gjennom stormkastene
i debattinnlegg, kommentarfelt og sosiale medier, helt uanfektet av
at mange påstander forlengst er avlivet av faktasjekkere. Mange
vindkraftmotstandere har det til felles med «klimarealister»,
antivaksere og andre konspi-folk at ethvert faktabasert motargument
bare styrker dem ytterligere i trua – det får dem til å bygge en
enda mer ugjennomtrengelig mur rundt den oppfatningen de allerede
har. Vi har å gjøre med den merkelige psykologiske mekanismen som
kalles «bekreftelsessyndromet», også kalt faktaresistens.
Dette er noen av
de kraftpakkene som flyter rundt på nettet og i avisinnlegg:
1: Vindkraft
er dyrt og krever store subsidier for å lønne seg.
2: Vindkraft
virker bare når det blåser, og er ubrukelig i et samfunn der
strømmen trengs hele tida.
3:
Vindkraft-utbygging ødelegger enorme områder uberørt natur.
4:
Vindturbinene dreper store mengder fugl.
5: Slitasje
på vindturbinene slipper ut store mengder mikroplast.
6: Vi
trenger ikke mer kraft! Vi behøver bare å stenge strømkablene til
utlandet.
7:
Vindturbiner med monstermaster gir lysforurensning og visuell
forurensing.
Jeg skal ta
for meg disse punktene ett for ett.
Påstand nr 1:
Vindkraft er dyrt og krever store subsidier. Her foreligger det ei
sammenblanding. Vindkraft til
havs er
dyrt og krever subsidier – særlig den varianten som kalles
«flytende havvind».
Vindkraft på land, derimot, er billigst
å
bygge og drifte over anleggets levetid av alle former for ny
energiutbygging som NVE har analysert, sammen med ny vasskraft: 40,
41 og 42 øre pr produsert kWt, ifølge oppdaterte kalkyler.
(Bunnfast havvind koster 69 øre; flytende havvind 117.) Til
sammenlikning vil kjernekraft, som også har andre problematiske
sider, koste 78 øre pr kWt – altså nesten dobbelt så dyrt som
landbasert vindkraft.) (
https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/
) Handa i været, de som heller vil demme opp våre siste fosser og
legge elvene i rør enn å «ødelegge naturen» med vindturbiner. Og
de som gjerne vil ha et kjernekraftverk i nabolaget, mot å få lov
til å betale dobbelt så mye for strømmen som de egentlig hadde
trengt.
Påstand
nr 2: Vindkraft
virker bare når det blåser. - Javisst, og vasskraft virker bare når
det er vatn i magasiner! 15 TWh i året, omtrent 10 % av
kraftproduksjonen i Norge, kommer fra vindkraft. En del av den
strømmen som du og jeg mottar over nettet kommer fra vindkraft.
Merker du noe til at spenninga og strømstyrken blir svakere når det
ikke blåser; at lyset fra taklampa svinger i takt med vindstyrken på
Vestlandet? Nei? - Hemmelighten er den enkle at når det produseres
vindkraft, så kan vasskraftproduksjonen reguleres tilsvarende ned.
1 kWt fra vind betyr altså en kWt spart
i
en demning nær deg. Når tidene blir tørre og vinden ikke blåser,
kan magasinet levere en kWt mer
før
den går tom enn den ville ha gjort uten vindkraft. Så lenge vi har
«balansekraft» i form av regulerbar kraft, utgjør den uregulerbare
vindkraften et reint tillegg i produksjonen. Og takket være
produksjon av vindkraft har vasskraften 15 TWh mer
å
gå på før lyset slokner.
Påstand
nr 3: Vindkraft
ødelegger enorme områder uberørt natur. - Aldri er naturen så
«uberørt» som når det dukker opp planer om vindkraftutbygging!
Når det planlegges hyttebyer til glede for skogeiere og lokale
kjøpmenn, derimot, eller breiere motorveger som sikrer at byfolk kan
komme ti minutter raskere fram til hyttene sine, skal inngrepene
gjøres «så skånsomt som mulig». Og vi må jo ha «utvikling»! -
Sannheten er at den (nesten) «uberørte naturen» finnes i
Dividalen, Børgefjell og noen få andre steder. Og det foreligger
ingen planer om vindkraftutbygging i Dividalen. Det som er igjen av
natur her på Østlandet er oppskåret og høvlet ned av anleggs- og
hogstmaskiner. På kryss og tvers går det et stadig tettere nett av
skogsbilveger. Fra vinduet mitt ser jeg over fjorden til Veståsen:
Den åsen jeg ser - fra Jevnaker til Bjoneroa, fra strandkanten til
åskammen - er kledt i mørk, monokulturell granskog; en
sammenhengende granplantasje der det en gang har vært viltvoksende,
artsrik skog. Plantasjen er flekkete av hogstfelt, omtrent som en
revepels hardt angrepet av skabb. Bestander av insekter og
edderkopper, fugler og firbeinte dyr, av sopp og planter, er kraftig
redusert av flere omganger med hogst og annen aktivitet. Og stadig
gjøres det nye inngrep, nye angrep – nye skogsbilveger, nye
hyttefelt.
Javisst
utgjør vindkraftutbygging også
et
inngrep. Derfor må utbygging reguleres slik at skaden blir minst
mulig, og slik at det som er igjen av natur ikke blir permanent
ødelagt. Men mellom «monstermastene» og under møllevingene
vokser trærne som før – skaden fra anleggsvirksomheten blir ikke
permanent, slik den blir når det bygges en hytteby eller en
motorveg. Og vi har mer
bruk
for utslippsfri energi enn for nye hyttebyer og motorveger. Hvis det
var politisk mulig, burde turbinene plasseres der hvor naturen
allerede er permanent ødelagt, for eksempel i store hyttebyer.
Påstand
nr 4:
Vindturbinene dreper store mengder fugl. Det korte svaret er: Ja,
det gjør de. Men ikke i slike mengder som vindkraftmotstandere skal
ha det til. Det finnes en god del internasjonale studier om dette; se
f eks. https://birdfact.com/articles/do-wind-turbines-kill-birds
, som oppsummerer flere slike studier. Tre studier fra USA viser at
der tar vindmøllene livet av inntil 450.000 fugler årlig. Men
samtidig dør 1 milliard fugler i kollisjon med bygninger. For ikke å
snakke om amerikanske huskatter, som tar livet av inntil 4 milliarder
fugler i året.
Altså:
Vindturbiner utgjør en dråpe i havet med hensyn til fugledød. Det
store stuevinduet ditt utgjør en mye større fare for flusnapperen,
når den stuper mot den feite spyflua den har oppdaget bak
vindusglasset. Det samme gjør katten din når du tar den med på
hytta og lar den utfolde seg fritt mellom markmus og fugleunger. I
Norge drepes det 7 millioner fugler av huskatt hvert år, ifølge
ornitologene (https://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=2288
).
Miljødirektoratet
utarbeider retningslinjer for vindkraftverk som bl a skal redusere
risikoen for fugledød (
https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2020/06/16/7323/faggrunnlag_fugler.pdf
). Det trengs absolutt strenge, fagbaserte retningslinjer. Men hvis
du krever stopp i vindkraftutbygging av hensyn til fuglelivet, bør
du jo bekymre deg for trusler mot fuglelivet som er 10.000 ganger
større også. Du bør faktisk bekymre deg 10.000 ganger så mye.
Påstand
nr 5: Vindturbinene
slipper ut store mengder mikroplast. - Javisst gjør de det! Hele 200
gram mikroplast i gjennomsnitt pr år pr vindturbin, ifølge
faktasjekkere. (
https://www.faktisk.no/artikler/z5x7g/dette-vet-vi-om-mikroplast-fra-vindturbiner
) Til sammenlikning: Hvis den gjennomsnittlige vindkraftmotstander
kjører en gjennomsnittlig bil, så legger hun fra seg 1.900 gram
mikroplast i året pga dekkslitasje (
https://www.forskersonen.no/bil-og-trafikk-kronikk-meninger/nesten-to-kilo-mikroplast-slites-av-fra-bildekkene-vare-hvert-ar/1965243
). Det går altså 9,5 vindmøller på denne ene bilen, regnet etter
mikroplastutslipp.
Det er ca 3,9 millioner biler her i landet, med stort og smått, så
i alt slipper biltrafikken ut ca 7.000 tonn mikroplast i året.
Men vindkraftmotstandere er mer opptatt av 200 gram pr vindmølle!
Fra
norske fotballbaner med kunstgras slippes det ut ca 6000 ronn
mikroplast årlig – mer enn 2 tonn pr bane. (
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/desember/kassert-kunstgress-og-plastholdig-lost-fyllmateriale/
) Fra en fotballbane nær deg slippes det altså ut mikroplast
tilsvarende 10.000 vindmøller. Og så er det vindmøllene
du
vil stenge ned på grunn av mikroplasten?
Påstand
nr 6: Vi
trenger ikke mer kraft! - Nei? Statnett har utarbeidet et antall
scenarier for forbruket av kraft fram til 2050. (
https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/lma/forbruksutvikling-i-norge-2022-2050---delrapport-til-lma-2022-2050.pdf
) De varierer fra 190 TWh (40 mer enn dagens produksjon) opp til 300
TWh (dobling i forhold til dagens produksjon). De skriver at
«Elektrifisering, industrivekst og tilgangen på ny produksjon er de
viktigste driverne for veksten i forbruket».
Jeg kjenner ikke til at noen vindkraftmotstander også setter seg
imot «Elektrifisering, industrivekst og ny produksjon». - Ellers er
det riktig, som motstanderne ustanselig hevder, at Norge fortsatt er
nettoeksportør av elektrisk kraft (sjøl om vi i korte perioder også
har netto import). Men uten
de 15 TWh som vindkraften allerede leverer, ville vi ha vært
nettoimportør på permanent basis. Hvordan skulle vi da ha klart oss
gjennom vinteren uten både kabler og vindkraft?
Påstand
nr 7: Vindturbiner
gir lysforurensning og visuell forurensing. - Du synes altså at de
er stygge å se på! Er det den virkelige innvendinga?
Når jeg kjører til Vassenden om kvelden, ser jeg ut over
Viggadalen, som ligger badet i lys, særlig de siste ukene før jul.
Det er lysforurensning så det holder – tusen ganger så mye som
fra en hel park med vindmøller. Er det stygt? Tvert imot, vil mange
si – det er trivelig; det bærer bud om at her bor og lever det
mennesker. I de mange åra da jeg stadig vekk reiste med fly i
jobbsammenheng – til Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia,
Frankrike, USA – og ofte kom hjem med siste kveldsfly, ga det
alltid en spesiell fascinasjon å se ut over de fantastiske
lysmønstrene fra Oslo og omegn når flyet nærmet seg Fornebu. Jeg
syntes ikke det var stygt, tvert imot. Så hvorfor er nettopp lyset
fra en vindturbin spesielt forurensende?
Jeg
klarer ikke å skjønne hvorfor synet av noen vindmøller på
åskammen utgjør «visuell forurensning» heller, i et landskap som
er preget av menneskers liv og virke hvor du enn vender blikket:
Bygninger, jorder, veger, kraftlinjer. Noen
spor
etter mennesker er riktignok stygge i mine øyne: Det er sårene som
viser fortsatt ødeleggelse av det vi har igjen av natur. Slike sår
settes av moderne skogsdrift, med hogstmaskiner som høvler skogen
ned og legger skogbunnen naken og opprevet.
Jeg ser et slikt sår hver gang jeg kjører til Vassenden: Et stort
felt oppover Buhammeren der det ble flatehogd for noen år sia, og
som ennå ikke har grodd til igjen. Sånne sår er i mine øyne mye
mer «visuelt forurensende» enn ei rekke med vindmøller på
åskammen ville være. Og etter målbare kriterier for «visuell
forurensning» må enhver tettbebyggelse, for ikke å snakke om by,
være en styggedom som langt overgår en vindmøllpark.
Så da har jeg gått gjennom sju argumenter mot vindkraft som stadig
går igjen. Non av dem er det ørlitt hold i – men bare ørlitt. Og
de blåses opp utafor alle proporsjoner når mikroplast fra
vindmøller (200 gram pr mølle) trekkes fram, mens mikroplast fra
biltrafikk og fotballbaner – 7.000 og 6.000 tonn – ikke
nevnes.
Mellom vindmøllene og under møllevingene gror graset. Det som
finnes igjen av natur blir ikke permanent ødelagt, slik den blir når
du bygger en hytteby. Eller slik elva blir når du legger den i rør.
Men vi kan jo dempe våre egne krav til mer og billigere kraft, eller
til utbygging av konkurransdyktig industri. Uten slike krav flater
veksten ut. Lykke til med det korstoget.