Nye naturlover i 2050?

Statsministeren presenterte grunnlaget for en «nasjonal strategi for å fremme grønn konkurransekraft» i en kronikk i «Aftenposten» lørdag 29. oktober. Hun har mottatt en rapport fra regjeringens ekspertutvalg, skriver hun, og ekspertene hennes har kommet med et oppløftende klimabudskap: I 2050 skal prosessindustrien, transportindustrien og maritim sektor være utslippsfrie.

Når det gjelder resultatene på kortere sikt er hun mindre konkret. Med god grunn: Norske utslipp av klimagasser fortsetter å øke, til tross for at regjeringen «fører en ambisiøs politikk på klimaområdet», ifølge statsministerens egenattest.

All virksomhet – prosessindustri, transport, skipsfart – drives av energi. Denne energien må komme fra et sted, og den må distribueres. Null utslipp av klimagasser er bare mulig hvis energien kommer fra en utslippsfri kilde. Den må også produseres og distribueres ved bruk av midler som i sin tur opererer utslippsfritt, og som er produsert ved bruk av utslippsfri energi.

For å få til alt dette må statsministeren sørge for at all virksomhet i samfunnet drives av utslippsfri energi: Det vil i praksis si solkraft eller atomkraft. Det minste innslag av karbonbasert forbrenning – det være seg av fossil energi eller av «bioenergi» - gir utslipp. Og det nytter ikke å påstå at «bioenergi» er utslippsfri, for det er rett og slett ikke sant: Forskjellige former for bioenergi kan gi større eller mindre utslipp enn tilsvarende fossil energi, men utslipp gir de.

Så hvis ikke statsministeren har tenkt å avvikle absolutt all karbonbasert forbrenning i god tid før 2050, må hun innføre nye naturlover.

Men hvis man ikke har tenkt å gjøre noe særlig for å redusere utslippene her og nå, og likevel vil påberope seg «en ambisiøs politikk på klimaområdet», kan det være en god strategi å løfte blikket mot utopiske tilstander langt inne i framtida: Har vi ikke sagt at vi skal bli utslippsfrie i 2050? Da tåler vi fint at utslippene fortsetter å øke i enda noen år. La tankene dvele ved et utslippsfritt 2050 mens vi drønner mot framtida for full dieselguffe!

Ved nærmere ettertanke er det riktignok slik at den aller viktigste motoren for både deg og meg gir utslipp uavlatelig: Vi gir begge fra oss nærmere 1 kg CO₂ i døgnet, så lenge vi fortsetter å ete og puste. Mye av maten vi stapper i oss kommer også fra dyr som eter og puster. Det virker ikke særlig realistisk å utstyre ungene våre med solceller i stedet for en mer gammeldags fordøyelse. Så en helt utslippsfri verden får vi nok ikke så lenge det finns mennesker og andre dyr her på kloden.

I stedet for å tegne en utslippsfri framtidsutopi basert på nye naturlover bør vi forholde oss til den virkelige verden, og redusere utslippene så mye som det er praktisk mulig å få til. Da må vi begynne nå, og ikke somle bort enda flere valgperioder.

Kjenseths grønne karboner

Kjetil Kjenseth fra Venstre vil «gjøre grønne karboner fra skogen billigere og svarte karboner fra havbunnen dyrere». Han trur også at bilistene «heller vil fylle grønn biodiesel fra Innlandet enn svart bensin fra havbunnen». (Oppland Arbeiderblad, 8. oktober.)

Her trengs det massiv satsing på naturfag, både i grunnskolen og blant stortingsrepresntanter. Det finns ikke «grønne og svarte karboner». Det finns bare ett grunnstoff som heter karbon – Kjenseth kan se etter i hvilken som helst utgave av de periodiske tabellene. Forestillingen om at karbonatomene som tilføres atmosfæren i form av CO₂ kan huske om de kommer fra en trebit eller fra et kullstykke må stamme fra en besynderlig form for åndemaning. Den stammer i hvert fall ikke fra fysikken!

Tørt tre som brennes opp gir fra seg ca. 400 g CO₂ pr. avgitt kWt – over dobbelt så mye som f. eks. naturgass. I tillegg kommer at framstilling av diesel fra ved er en svært lite effektiv prosess. Det går med ca 1 m³ trevirke for å framstille 120 liter biodiesel – i aller beste fall. Da kan man erstatte like mange liter fossil diesel; det vil si at man «sparer» utslipp fra fossile kilder på ca 420 kg CO₂. Men 1 m³ trevirke representerer ca. 1 tonn CO₂, som treet har fanget inn gjennom sin vekstperiode. Over halvparten av denne karbondioksyden frigis til lufta under produksjonen av biodiesel. Resten frigis i bilmotoren. Og da har jeg ikke en gang nevnt det trevirket – greiner og avkapp – som blir liggende igjen ved hogst, eller rot og rotsopp som dør. Disse avgir både CO₂ og metan når de blir utsatt for sol og regn etter hogst. Disse utslippene kan bli like store som utslippene fra det trevirket som omdannes til diesel.

Det er jo riktig at hvis det plantes nye trær på hogstfeltet, så vil de fange inn like mye CO₂ som de nedhogde trærne hadde fanget inn. Men for å erstatte et tre som har vokst i 70 år, kreves det at det nye treet også får vokse i 70 år! Det oppstår altså en formidabel karbongjeld som biodiesel-entusiastene aldri tar hensyn til. I virkelighetens verden vil denne formen for bioenergi føre til større utslipp av klimagasser gjennom hele dette århundret enn om man fortsatte å bruke fossil diesel. Dette er påvist i mange forskningsrapporter: Både av vår egen Bjart Holtsmark og av amerikanske, tyske og canadiske forskere.

Det samme gjelder mye av den biodiesel som vi importerer, og som tvangsinnblandes i vanlig diesel – blant annet takket være Venstres iherdige innsats. I en radiodebatt i mars i år påpekte Holger Schlaupitz fra Norges Naturvernforbund at slik biodiesel fortsatt i stor grad er basert på palmeolje. Og nå er det godt kjent, også utafor forskningen, at biodiesel fra palmeolje skaper en enorm karbongjeld og gir utslipp som er mange ganger større enn utslipp fra vanlig diesel. I samme debatt svarte Venstres Elvestuen at det var svært beklagelig, men man måtte likevel fortsette arbeidet for å erstatte fossilt drivstoff med drivstoff fra «bærekraftige» kilder! Med andre ord; utslippene må gjerne øke, bare utslippskildene er «bærekraftige».

Venstres romantiske forestillinger om at alt drivstoff er bra bare man setter det grønne og snille leddet «bio» foran navnet lar seg ikke rokke, verken av forskning eller av regnestykker. De fortsetter å presse på for å innføre klimatiltak som gir økte utslipp av klimagasser, i naiv overtru på sine «grønne karboner».

Er du bekymret for global oppvarming? Da skal du holde deg langt unna Venstre ved neste valg. De bidrar aktivt til å gjøre problemet større, og bruker millioner av skattekroner for å få det til.